<
>
Download

Referat
Literaturwissenschaft

FUSK Finnsnes Norge

2009

Anton A. ©
3.10

0.04 Mb
sternsternsternsternstern_0.2
ID# 58483







Språkhistorie

Norges offisielle språk er norsk og samisk. Norsk tilhører den nordgermanske språkgruppa. Det er beslekta med dansk og svensk, og de tre språkene er gjensidig forståelige. Norsk har to offisielle skriftlige varianter som er bokmål og nynorsk. Men koffer er det slik?

Norge var nemlig i union med Danmark fra 1380 til 1814. Nordmenn som kunne skrive, skrev derfor på dansk. Det gjorde at det norske skriftspråket gradvis forsvant. I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov, og unionen med Danmark tok slutt. Norge kom i union med Sverige, men dansk fortsatte å være skriftspråket i Norge.

Norges selvstendigheit ble ofte diskutert på 1800-tallet, og mange var opptatt av at Norge burde ha sitt eget skriftspråk. Debattene om hvordan det norske språket skulle være, var lange og følelsespregede. Det var vanlig å ha et slikt behov på denne tiden ettersom vi ser på denne perioden som romantikken og da ble det nasjonale fremhevet som nokka veldig stort og viktig.

I mange byer var også talespråket ganske likt dansk, mens menneskene som bodde på landsbygda, stort sett snakket ulike norske dialekta. Dette førte til at det norske folket hadde tre mulige veier åpne når det gjaldt språket sett.

  1. Beholde dansk som skriftspråk

Embetsmennene og de med stor makt og utdannelse stod bak dette forslaget men de hadde ikke særlig mange med seg.

  1. Et fornorsket dansk

Dette betydde at man tok utgangspunkt i dansk, men gjorde det mer norsk ved å ta inn norske ord i stedet for danske.

  1. Et nytt norsk skriftspråk

- Noen mente vi ikke kunne bli en egen selvstendig nasjon før vi også hadde et eget norsk språk. Dette måtte lages helt på nytt, gjerne med utgangspunkt i de norske dialektene.

Bokmål og nynorsk er likestilte etter loven takket være jamstillingsvedtaket fra 1885. Dette innebærer blant annet at alle offisielle dokumenter må trykkes på både bokmål og nynorsk, at minst 25% av programmene på NRK må være på nynorsk, at lærebøker må skrives og trykkes på bokmål og nynorsk, og at norske skolelever må lære å skrive og lese både nynorsk og bokmål. Bokmål er mest brukt, først og fremst fordi det dominerer i og rundt Oslo og andre større byer.

Antall nynorskbrukere er lite sammenlignet med bokmål og vi anslår det til å være mellom rundt 10 og 15 %.

Etter nesten 200 år med språkdebatt har vi altså fått to norske målformer og vi la debatten om samnorsken død. I perioden 1960 til 2000 levde de to norske målformene fredelig side om side. Først i de aller siste åra har forslag om å fjerne sidemålsundervisninga i skolen satt fart på debatten igjen.

Man tror at det slik at elever ikkje vil ha nynorsk som sidemålsundervisning. Eg har har undersøkt om det virkelig e slikt og spurte jevnaldrede ungdommer om deres meninger angående de to skriftspråkene vi har i dag. Eg fikk nærmere 300 svar kun på få timer og Frida var blant de som sa sin mening.

Det norske språket forandrar seg til stadighet. Dette e ikkje nokka nytt men i dag står vi ovenfor nye utfordringer som vi ikkje har møtt på før. Blant utfordringene som truer det norske språket er globalisering, sosiale medier og populærkultur. I dagens samfunn er det meir enn noen gang enklere å kommunisere med folk fra heile verden og dette vil nok føre til endringa i språket med nye ord og utrykk etter hvert.

Man veit aldri ka som kan hende med språket vårt, og med dagens teknologi og raske utvikling, så kan språket utvikle seg i mange retninga. Personlig så syns eg at det blir svært trist hvis det norske spårket blir borte. Språk er nokka unikt og det e en del av identitet vårt.


| | | | |
Tausche dein Hausarbeiten